Isfiske etter harr og sik.
Isfiske er for veldig mange røye og abbor. Siken er populær på dårlig våris i enkelte vassdrag, mens harrfiske er lite omtalt.
Sik og harr kan fiskes på isen med meite, mormyska, minibalanser og nymfer.
Sik og harr har jeg fisket etter mange ganger men etter hvert ble lysten til å ta de store av spesielt sik på isen noe jeg ville prøve.
Min første tur gikk til Trysilelva. Rykter om storsik derfra fikk oss til å dra dit selv om vi visste om mange steder med storsik.
Pilkeutstyret var en lang pilkestikke som jeg og min fiskekompis mente måtte være fin til dette fisket.
Vi begynte fiskingen med svak risting samtidig som vi løftet mormyskan opp mot iskanten.
Etter noen hull kroker jeg en stor sik som jeg prøver å kjøre etter beste evne med hendene men med 1,5 meter sene ute og nærmest null fjæring slet fisken seg etter en stund. Ja, ja sånt skjer var vi skjønt enige om.
Men etter 6-7 mistede storsiker var vi rimelig oppgitt. Dagen gikk og noe mer sik så vi ikke denne dagen. Sikene vi mistet var av størrelse 1,5 kg +.
På veien hjem var enige om en ting, neste tur da er ei myk stang med haspelsnelle på plass i sekken.
Neste tur ble en stor opptur med flere store siker. Fisken ble kroket og drillet på svak brems slik at kroken ikke løsnet. Med stang kunne man dempe de slagene fisken gjør med kroppen fra side til side noe som er meget vanskelig med hendene og 1 meter sene Min største sik var 2235 gr denne turen og er fortsatt min pers på sik. Sik på 2760 har fiskekompiser landet derimot.
Metoder jeg foretrekker er meite og mormyskafiske etter disse artene.
Meite på dagene man ikke har lyst til å farte rundt på isen å riste med mormyskan til man ser både dobbelt og napp som ikke er napp osv. Meite kan være vanskelig der det er mye gress på bunn så her er mormyskafiske det beste alternativet.
Jeg foretrekker å bruke stenger til slik fiske fordi spesielt stor sik er enkelt å miste i iskanten hvis man er litt for hardhendt. Det hender selvsagt at man får en og annen ørret under dette fisket og da er ei stang med snelle og brems helt klart å foretrekke. Stor harr under isfiske er en tøff motstander det også.
Mormyska
Til mormyskafisket er myke stenger på 60-70 cm helt topp. Stive stenger er ikke å foretrekke når man fisker med tynne og korte sener.
Før man tar i bruk stang til mormyskafiske må det festes en indikator slik at selv de minste napp blir registrert. Varm toppringen forsiktig og dra med en tang til den løsner. Sett så på ønsket nappindikator og lim på toppøye igjen.
Viktig er en justerbar indikator som tåler ulike størrelser av mormyskar.
Indikatoren må ha en viss ”spenst” for at litt risting skal påvirke mormyskans gange i vannet. Blir den for myk skjer det ingen ting, for stiv ser man ikke de forsiktige nappene og ikke minst løftenappene som kjennetegner siken.
Haspelsneller med en jevn brems er mitt snellevalg til dette fisket. Mini multisneller, en bra marksnelle eller fluesneller blir også brukt. Husk å still bremsen forholdsvis løst fordi krokes en stor fisk på grunt vann rekker man som regel ikke å løsne på bremsen før det er for sent. Ved kroking er det enkelt å låse spolen med hånda eller med pekefingeren. Fyll helst opp 2 spoler med ulike senedimensjoner. Til små mormyskar er 0,12 eller 0,14 et bra alternativ og til de større kan man gå opp til 0,16-0,18. Til isfiske med mormyska anbefaler jeg kun monosene.
Størrelsen på mormyskan man skal bruke avhenger mye av størrelsen på fisken man normalt får i vann der man fisker.
Sik på 100-500 gr. Foretrekker jeg 3 og 4 millimeters wolframmormyskaer. Større fisk kan 5 og på riktig stor sik bruker jeg selv helt opp til 6 millimeter men da er det ofte sik på 1,5 kg +.
Harren er ikke finspist og større mormyskar kan fint brukes når harrens størrelse er over 30-35 cm. Husk at jo større mormyskar man bruker jo raskere bør tilslaget komme.
Fargevalgene på mormyskane er veldig forskjellig i de ulike vassdragene og når på sesongen det er. Klart vann mindre skrikende farger, mørkt vann eller ved snøsmelting sterke farger. Fisk får man på alle farger, men noen fungerer bedre enn andre.
Hvordan man beveger mormyskan er mye opp til ens egne erfaringer og hva man selv synes fungerer best. Til sik bør ikke bevegelse være raske med for mye risting da siken er forsiktig i måten den tar agnet. Rolige bevegelser samtidig som man sakte løfter oppover mot iskanten fungerer veldig bra. Løftenapp er det mest vanlige så mothugget må komme lynkjapt og derfor er en sakte løfting av mormyskan viktig. Holder man rolig er det ikke alltid like enkelt å sene nappet. Fisket etter sik foregår ofte på grunne områder om vinteren. Derfor kan fisken bite like godt ved bunn som oppunder isen. Start fisket ved bunnen og prøv oppover i vannlaget. Ved fiske på grunt vann er det viktig å ikke bevege seg over hullet, fisken blir lett skremt.
Til harren kan ristingen og bevegelsene oppover i vannet være litt raskere, men er ikke nødvendig. Mine erfaringer er at harren biter best nærmest bunn. Harren står ofte der det er litt mer fart i vannet og man trenger ofte litt tyngre mormyskar. Stor harr tar brutalt og har masse krefter i det kalde vannet. Gøyal fisk med korte myke stenger.
Meite
Meitefiske etter nevnte arter kanskje enklere og helt klart mer avslappende. Finn fram godstolen og sett ut en stang på hver side av denne og vent på napp. Er været bra er dette helt topp!!
Stengene til dette fisket kan være litt lenger, 3-4 fot men har man ikke det kan stengene man bruker til mormyskafiske fint brukes. Toppringen tas for montering av en nappindikator som beskrevet under mormyskafiske. Uansett bør stengene være forholdsvis myke til dette fisket.
Nappindikatoren bør være godt synlig og følsom.
Haspelsneller i små format er greie sneller å bruke. Noen foretrekker fluesneller og argumenterer med haspelsnelle kan man sveive fisken opp i iskanten for raskt og resultatet blir mistet fisk. Med haspel må man tenke seg litt om og med litt erfaring er ikke dette noe problem.
Senetykkelse 0,16 eller 0,18.
Til bunnmeite bruker man glidende takkel. Vekta på søkket justeres etter dybder og strømforhold.
Søkketyngder fra 1-10 gr.
Til bunnmeite er det greit å bruke en svivel for å unngå tvinn på sena. Svivelen bør være liten og lett. Bruk ca 30-60 cm sene fra svivel til krok. Bruk gjerne litt tynnere sene, 0,18 hovedsene 0,16 fortom osv.
Klyp gjerne fast noen splitthagel, størrelse BB eller AAA på en senebit og tre denne inn på hovedsena. Sett så på en liten beads og knyt deretter hovedsena på svivel. Splitthagel kan byttes ut med små bombesøkker der man kan bruke tyngre søkker for at det skal ligge rolig.
Fordelen senebiten med splitthagel er at når det sitter fast dras dette enkelt løs.
Paternostertakkel kan fint brukes der det må fiskes litt over bunn. Søkke i bunn krok over.
Krokstørrelser må tilpasses agntype. Til mark er str 8 i type Owner Wide Gap eller Kamasan Wide Gap. Til maggot er det avhengig av hvor mange man trer på kroken men str. 10-14 er størrelser som fungerer. Det samme til rottehalelarver. Til fjærmygg str.14 eller 16.
Foring er et godt hjelpemiddel under ismeite. Best effekt får en i elv hvor lukter sprer seg raskere, men det fungerer bra i stille vann også selv om det kan ta litt lengre tid innen fisken kommer..
Foret må være av en type som binder godt. Foret må ikke være for bløtt og ikke for tørt. Foret må ha en konsistens som sørger for at forballen holdes noenlunde hel til den når bunn. Er det noen meter dypt er det enkelt å bruke en forboks. Denne sørger for at foret kommer til bunn.
I foret har man i litt mat til fisken så som maggot, oppkuttet mark eller fjærmygg i form av frosne plater som er å få kjøpt i zoo-butikkene. Ikke blant i alle variantene men konsentrer maten i foret til det samme som man bruker på kroken.
Matmengden og foringen må man være litt forsiktig med inntil man finner ut hvor mye fisk det er der det fiskes. Fores det mye når det er lite fisk mettes fisken fort slik at den ikke vil være like bitevillig på ditt agn.
Er det derimot mye fisk må det fores hardt for å holde fisken i området.
Er man lokalkjent og kjenner til bra fiskeplasser i et område er det ikke nødvendig å fore for å få fisk.
Husk at effekten på foringen kan ta litt tid. En dag eller to er ikke uvanlig.
Oppsett av meitestengene kan gjøres helt enkelt som et av bildene viser. En liten tripod med en buzzerbar på sørger for at stang/snelle ikke ligger på snø/is. Har selv opplevd varme dager på isen med smelting. Når sola går ned kan snelle ha fått litt fuktighet på viktige plasser og er nesten umulig å bruke. Derfor foretrekker jeg et stativ hvor stang/snelle kommer opp fra isen.
Agn som fungerer bra er maggot, fjærmygglarver, rottehalelarver og mark. Mark fungerer kun på store mormyskar og under meite. Til harr er mark veldig bra, men fisker man sik bør marken være små.
Maggot hektes forsiktig gjennom skinnet og bruk gjerne 2-3 stykker på kroken. Rottehalelarver festes på samme måte men 1-2 larver er nok. Fjærmygglarver fungerer bra og er en sikker vinner når fisket er trått. Hvis man blander i frosne fjærmygglarver i foret er selvsagt fjærmygglarver best å fiske med. Bruk gjerne 3-5 fjærmygglarver på kroken og husk at kroken skal kun rett gjennom den mørke flekken.
Marken hektes igjennom et par ganger på kroken og størrelsen på marken varieres etter størrelsen på fisken.
Av kunstige agn jeg selv har prøvd er fjærmyggen den beste. Men testing jeg har gjort viser at det ferske agnet er best-
Husk at krokspissen skal være synlig slik at krokingen blir enklere.
Bra sik og harrfiske er mars/april og så lenge man kan gå på isen. På denne årstiden kan det være godt å være isfisker når sola er framme.
Steder jeg foretrekker å fiske sik og harr er Østlandet og da i Glomma og Trysilelva med tilstøtende vassdrag. Jarenvannet og Einafjorden er også steder jeg fisker sik. Sik og harr finnes i veldig mange vann og elver i Norge og mulighetene for bra fiske på isen bør være tilstede. Så det er bare å komme seg ut når isen ligger å teste nye isfiskemetoder.
Skal fisket lykkes best mulig er våren helt klart å foretrekke. Problemet på denne årstiden kan være dårlig is. Husk alltid ispigger rundt halsen og er man 2 eller flere bør også sikkerhetsline medbringes.
Isboret bør være minimum 150.
Jan Leirud
