Isfiske med lokkmeite

Mange vil nok si at de har fisket lokkmeite i alle år, men de har som regel brukt en pimpel eller et røyeblink når de har fisket med dette. Disse spesielle krokene for dette fisket har heller ikke eksistert så veldig mange år her i Norge. En pimpel oppfører seg  ikke slik som en lokkmeitepilk heller.

Pilkens konstruksjon og lengde er veldig forskjellig i forhold til pimpelen. En normal pimpel har lengder som ligger rundt 35-40 mm mens en lokkmeitepilk har lengder på 60-80 mm som en normallengde. Lokkmeitepilker med lengder opp mot 150 mm finnes også.  Pimpelen har hovedtyngden nederst mens lokkmeitepilken har hovedtyngden noe mer mot midten. Pimpelen går raskt ned og når du napper i den slår den ut til siden og glir så inn til senter igjen. En lokkmeitepilk kan slippes ned på to måter. Den ene er å bare slippe pilken ned i hullet og la den vugge/blaffre seg sakte nedover og som selvfølgelig lokker veldig mye. Men da vil pilken bruke lang tid ned til bunnen hvis det er dypt. Det andre alternativet er at pilken slippes ned til den har kommet akkurat under iskanten hold igjen et par sekunder og så slippe. Du vil da se at pilken går lynkjapt ned (selvfølgelig litt avhengig av størrelse på pilken) og fisket blir mye raskere og fisken holdes lettere på plassen fordi fisken ikke har flyttet seg nevneverdig siden forrige gang pilken og kroken var nede. Disse pilken burde vært standard hos alle isfiskere, og spesielt burde røyefiskere få opp øynene for disse pilkene fordi de fleste røyeblinker går veldig sakte ned. Røya er jo i bevegelse hele tiden og er du ikke raskt nede igjen og fanger røyas oppmerksomhet raskt forsvinner den like fort som den kom.

Fiskemåten med en lokkmeitepilk er også forskjellig i forhold til en pimpel. Med lokkmeitepilken kan fisket varieres mye mer, alt fra å heve / senke pilken sakte opp og ned til kraftige lokkedrag på 1-1,5 meter for siden å holde pilken helt rolig. At pilken holdes rolig i lengre perioder enn pimpelen er meget viktig slik at fisken får mer tid til å nappe. Navnet lokkmeite skulle vel også tilsi det. Variasjon i fisket er også stikkordet med denne metoden.

Lokkmeitekrokene som brukes til dette fisket skal være så lette som mulig, dog såpass vekt at sena henger noenlunde rett. Krokstørrelsene er fra størrelse 10 til 16. Krokene bør være meget skarpe og ikke ha for store mothaker da disse vil punktere maggot, fjærmygg og rottehalelarver. Krokens avstand til pilken er ikke noen standardlengde og bør utprøves av fiskeren selv, men avstand mellom pilk og krok bør ikke være for lang. Lokkmeitekroken knytes med løkke i øye og løkka må være så lita at kroken ikke kan tres gjennom løkka. Med løkkeknute vil kroken alltid henge rett.  Kroken har lett for å henge seg opp i pilken hvis avstanden blir for stor. Tar man utgangspunktet i en 80 mm lang pilk bør ikke avstanden til kroken være over 10 cm.

Metoden egner seg meget godt til de fleste fiskearter så som abbor, røye, sik, harr og alle karpefisker.

Jan