Den største forskjellen er at man må bore et hull i isen, og her trengs det et større bor en det man bruker til vanlig isfiske.
Isboret bør være 200 mm, men det er ikke alltid det enkleste å bruke når isen ligger metertykk. En annen metode som kan brukes hvis du ikke har et grovt bor er å bore flere hull i hverandre og etterpå hugge ut det som blir imellom disse. Med grove hull(200-250 mm) er motorborr eller elektrisk bor å anbefale.
Mot
orborr 
For mange av de som har denne spesielle formen for isfiske som hobby er det ofte jakten på de stor eksemplarene som gjelder. De fleste setter også fisken tilbake igjen. Begrunnelsen for tilbakesetting av stor fisk er enkel, uten de store hunngjeddene med de "riktige genene" forsvinner storfisken. Stor gjedde er alltid hunnfisk og når vi vet at ca 70 % av gjeddebestanden er hannfisk er det helt meningsløst å slå i hjel de store hunngjeddene. Nesten "alle" sportsfiskere jakter på de store og blir disse slått i hjel bør vel alle skjønne hvor dette ender. Småfisk er det alltids å få, men de fleste sportsfiskere vil kjenne storfisken på stanga.
Hvis man skal praktisere det ovennevnte er for mange minusgrader i lufta noen man bør unngå. Hvis det er en 5-6 minus eller kaldere og fisken blir lagt på isen får den frostskader og den kan også bli blind. Derfor er det helt nødvendig å ta disse forholdsreglene:
* Fisk ikke hvis det er kaldere enn minus 5
* Legg aldri fisken på isen, hold gjerne fisken i hullet mens du tar ut kroken.
* Vei, ta et eventuelt bilde raskt, og returner gjedda med hodet først.
Metoder. Avkrokingsmatte skåner fisken
Duppmeite
Den mest anvendte metoden er fiske med dupp. Duppens bæreevne bør være 15-30 gram. En 15 gram’s dupp er fin å på grunt vann der fisken kan være sky, og til mindre agn. En dupp med bæreevne på 30 gr. er til større dyp og agn. Søkket som skal brukes må tilpasses etter agnstørrelse og duppens bæreevne. Kroker til dette meite er trebelkroker nr. 6, og 4. Til overfortomm bruker jeg ca. 1 m med 0,70-0,90 sene som jeg setter søkket på. Takklet med wire ca 30 cm. Fordelen med denne lange overfortommen er at det er noe å ta tak i når gjedde skal opp gjennom hullet, samtidig unngår man senebrudd under "landingsfasen". Overfortomm brukes alltid under ismeite etter gjedde.Hvis klepp må brukes hukes denne fast helt ytterst i underkjeven på gjedda og løft rolig til du får tak i gjedda med hendene. Ta så ut kleppen og hold gjedda med hendene.
Overfortom og takklet.
Ismeite med angeldonfjær som indikator
Med denne metoden trengs ingen dupp. Man borer 10 cm ned i isen så fjæra med en trebit får feste nederst i hullet og pakker den oppborede isen rundt denne trebiten og at denne heller litt mot hullet. Slipp så agnet ned til bunnen og veiv opp til ønsket dyp. Legg sena over ytterkanten av fjæra(denne må være bøyd opp) støtt opp stanga ved siden av fjæra. Snella frikobles og justeres så at sena ikke løper av spolen , motstanden fra snella skal være minimal men nok til å holde søkke oppe. Når nappet kommer spretter fjære opp og svinger frem og tilbake og varsler "her er det fisk". På disse angeldonene er det også påmontert en holder for knallkork som smeller når fjæra spretter opp.
Knallkorken er det 18 års grense for kjøp. Fortommer og kroker er det samme som under duppmeite.
Tripod
En tripod er så enkelt som en trebent bankstick (jordspyd) med justerbare bein og en kort bankstick (jordspyd) i midten som også kan justeres i høyden. En buzzerbar montert på toppen av tripoden er det jeg foretrekker. En nærmere forklaring av hva en buzzerbar er kan være litt vanskelig så derfor er bilde 1 og 2 det enkleste. På toppen monteres en U-stangholder bak og en V-holder foran eller alarm som sena løper fritt igjennom. En drop off indikator kan monteres sammen med alarm, eller man bruker drop off indikatoren som eneste nappvarsler. Tripod med alarm er enkelt å bruke, og ofte er det enkle best. De uike alternativene er vist med bilder under denne teksten. Når nappet kommer må ikke søkket "dette" ned. Hvis det gjør det blir det rykk i agnet og det kan være nok til at storfisken slipper. Nappvarsleren må være justert etter vekt på agn og søkke. Denne metoden er absolutt den beste, selv om det rundt 0 grader når man fisker har det lett for å fryse litt is i hullet og duppen "henger igjen" i isen og fisk som er forsiktig slipper fort. Det skjer ikke med denne metoden.
Ismeite med tripodoppsett.
Bilde 1. Høy tripod m kneledd, alarm og buzzer
Bilde 2. Tripod m alarm og pikeswinger
Bilde 3. Tripod m/alarm
Flott ismeitegjedde!
Sener
Hovedsena bør være 0,40 til 0,45 så den ikke slites av i iskanten. Vi i vår klubb har over 12 års erfaring innen ismeite. Våre erfaringer er at tynnere sener ikke er å anbefale. Under de første ismeiteturene med 0,30-0,35 hadde vi dessverre fler senebrudd. Det bør man unngå når storgjedda er på kroken. En annen viktig faktor er kjøring av fisk. Med mykere stang og tynnere sene blir tiden fisken er på kroken alt for lang. Resultatet kan bli at fisken dør av utmattelse. Multifilamentsnørene har jeg ikke brukt så mye til dette fordi jeg synes snøret blir for stumt, altså ingen strekk eller fjæring som det blir i en vanlig sene. Med relativt lite sene ute i enkelte ganger ( 2-10 meter) blir det ekstra hard belastning på krokfestet når storfisken rykker til flere ganger, og hvis festet ikke er bra nok kan fisken gå seg løs. En annet problem med de fleste multifilament snørene er at de fryser veldig lett fast til spolen. Under meite etter rovfisk på sommeren og med relativt lange kastelengder bruker jeg nesten bare multifilament.
Fisket
Fisket foregår der man treffer storgjedda under høsten. Dyp på 2-5 meter er som regel der man begynner fisket. Kanter hvor det brått går ned til 8-10 meter er også veldig fine fiskeplasser, og på slike plasser holder gjedda seg gjerne hele året utenom gytetiden. Start med å plassere agnet like over bunnen, og flytt det oppover ca. 2 meter av gangen til du har agnet like under isen. La agnet få 15-20 minutter på hver "holdeplass" oppover.
Dra gjerne litt i sena en gang i blant, for det kan være nok til å vekke hugginnstinktet. Når du har gjort dette fortsetter du til neste hull. Et aktivt fiske er som regel det som gir best resultater.
Vi sportsfiskere opplever ofte en veldig variasjon når det gjelder fiskedyp etter gjedda. Derfor er det ingen "fasit" på dette og egne lokale erfaring er ofte helt nødvendig for å lykkes. Så igjen er variasjon veldig viktig.
Kroking
Glem alt gammelt om at du må vente til gjedda har "slukt" før du kroker. Det er ikke nødvendig for er gjedda stor sitter ofte krokene godt nok allikevel er min erfaring. Av storgjedder jeg har fått under meite om sommeren har jeg mistet veldig få gjedder over 6 kg selv om jeg kroker etter få sekunder. Mister du fisk så er det som regel mindre gjedder allikevel. Alle sportsfiskere i mitt fiskemiljø er mer opptatt av å ta vare på storgjedda enn å slå ihjel den og da er "vente til den har slukt" opplegget helt meningsløst fordi stor fisk svelger små agn fort og da er de dødsdømt.
Avkroking
Hold hjedda så langt ned i hullet som mulig. Hold i gjellelokket opp mot underkjeften på gjedda. Er du høyrehendt så hold gjedda med venstre hånd. Ta godt grep og press tommelen mot hakespissen, grepet gjør at man kan presse opp gjeddkjeften og enkelt få ut krokene. For å unngå rift(hvis du er uforsiktig) bruk en neoprenehanske eller en arbeidshanske i lær.
Et kritisk øyeblikk før landing.
Spennende når gjedda kommer opp til hullet når man føler at man "står" på fisken
Spenningen stiger når man ser ei bra gjedde under isen!
Agn
De aller fleste som har prøvd seg på meite med agnfisk har vel prøvd mort og lauve som agn. Arter som makrell og sild er lite brukt. Siken er vel heller ikke det mest brukte agnet. Når isen er 50 cm og med litt snø på er det ikke mye som kan sees på 5-10 meter. Derfor er agn med mye lukt i seg å foretrekke. Her er sild og makrell helt topp, du kjenner nesten lukta selv opp gjennom hullet. Gjedda og flere andre rovfisker er like mye åtselspisere som det de er jegere. Derfor er agn med mye lukt å foretrekke på ismeite. At gjedda jakter med luktesansen er ikke tvil. Jeg har erfart å få gjedde i stummende høstmørke.
Hvis agnfisken er for stor så fungerer det like bra med halv fisk. Av ferskvannsartene er sik, harr og krøkle de som lukter mest, og den finnes også i veldig mange av våre vassdrag. I Sverige har det blitt gjort studier på hva gjedda spiser, og her var nok overraskelsen stor hos mange. Det viste seg nemlig at veldig mange av gjeddene hadde spist mye hork. Det er egentlig litt rart for horken er ikke akkurat den største munnsbiten for gjedda. Noe av forklaringen er nok at horken holder seg i spesielle områder, så som mudderkanter som går ned mot større dyp, og det er gjerne på slike kanter gjedda står også. Ellers er det ikke så dumt å eksprimentere litt med forskjellige agn for å finne ut hva gjedda biter best på der du bor. Egne erfaringer viser også at gjedda i enkelte områder spiser veldig mye småfisk som hork og småmort. Årsaken tror jeg er at gjedda under angrepet på disse enorme småmortstimer klarer å få i seg så mange at den finner det bryet verdt å prøve. Store gjedder (over 10 kg) jeg har fått har ofte hatt en mengde sprell levende småmort og hork i munnen. At gjedda "må" ha store agn er derfor blitt for meg en myte.
En oppfordring til alle som bruker fisk som agn, bruk bare agn fra det vassdraget du fisker i ellers kan overføring av fiskesykdommer og krepsepest skje. Det burde vel også være unødvendig å si fra om at fiske med levende fisk som agn er forbudt i Norge, men dessverre forekommer dette i flere av våre vann og vassdrag i Norge og det er ikke bare utlendinger på ferie som praktiserer dette "fisket".
Jeg leste i en bok for ikke så lenge siden at gjedda må ha agn/bytte som er i bevegelse. For noe tull, gjedda og andre rovfisker tar like gjerne en død fisk som enten serveres på bunn eller med dupp høyere i vannet.
Fiskeslag som sild og makrell bør ikke være noe problem å bruke i ferskvann.
Stang/snelle
Til dette ismeite bør ikke stanga være for lang, ca 4 -4,5 fot synes jeg er passe.
For lange stenger gjør det problematisk å se ned i hullet når fisk kjøres og skal "landes". Det finnes noe båtstenger i salg med vektklasser opp mot 2-300 gram og lengder på 4-6 fot og noen av disse stengene passer veldig godt til dette fisket. Litt variasjon er det ofte på de forskjellige merkene så ikke stol 100% på vektklassene. Finn en som ikke er for stiv, men som samtidig skal klare storgjedda. Har du en gammel stang som har knekt er det bare å sette på stangringer som passer og du har en billig stang for ismeite etter gjedde.
Til stanga må det til ei snelle og jeg selv foretrekker ambassadur 6000 serien. Fordelen med disse snellene er at ved frikobling kan seneutgangen justeres slik jeg vil ha den for dette fisket. Nesten alle sneller av denne typen har slik justering. Andre erfaringer jeg har gjort er at disse snellene fungerer bedre ved noen minusgrader enn haspelsneller. Haspelsneller som er best til dette fisket er såkalte "baitrunnere". Dette er sneller som er laget for meite og hvor spolen frikobles med en spak/bryter når agnet er kastet ut og som ved innsveiving automatisk slår seg over på normalfunksjon. Ved frikobling av snella kan også denne justeres etter behov.
Frikoblingen er viktig for at fisken ikke skal kjenne for mye motstand, og dermed slipper agnet. Noe enda viktigere er selvfølgelig å unngå å se stang og snelle forsvinne ned i hullet.
13,780!!
Metodene jeg har beskrevet her, kan med noen justeringer vedrørende krokstørrelser, senetykkelser og duppstørrelser brukes til fiske etter andre rovfiskarter.
Skitt ismeite!
Jan
