Foring på isen har vært brukt i mange år av røyefiskere. De fleste som fisker røye har vel prøvd å fore med kjuke eller ostemasse. Metoden fungerer bra mener de fleste, og er lite villige til å prøve andre alternativer. Noe betenkelig er denne "ostingen" av pilkehullene over tid da andre fiskearter så som ørret også spiser av denne massen. I Sverige ble det for en tid tilbake funnet flere døde ørreter i et vann og man var redd det var sykdom på fisken. Obduksjonen viste derimot at ørreten hadde spist av ostemassen som røyefiskerne hadde foret med. Tarmsystemet ble blokkert slik at fisken ikke tok til seg næring og sultet i hjel. Bør ikke hensynet til andre fiskearter da gå foran, og bruke foringsalternativer som ikke skader fisken?
Alle sportsfiskere vet at ørreten og røya er rovfisker og har helt andre ting på menyen enn ostemasse. Røya er kanskje ikke like følsom på dietten som ørreten, noe røyebestandene i mange vann viser med sin overbefolking trass i "ostingen".
Innen det moderne meitemiljøet har alternative foringsmetoder vært brukt på isen i mange år uten at fisken tar skade av det, og som er mer "naturlig" for fisken å spise. Det aller viktigste med foringen er at isfiskeren/fiskeren lokker til seg fisken med foret sitt. Det ikke meningen fisken skal spise seg mett og bli vanskelig å få på kroken. Foringen skal sørge for at du får fisken til å bite på din krok, det er vel poenget ikke sant? Foring med for mye "mat" er derfor viktig å unngå, men samtidig nok til at fisken blir i området. Det høres vanskelig ut , men er ikke det.
I handelen finnes i dag forposer klare til bruk. Disse tilsettes kun vann og "maten" man ønsker å ha i foret. Når vannet tilsettes må ikke foret bli for tørt eller for vått. Blir det for tørt synker det ikke, og med for mye fuktighet henger det ikke i hop. Foret som brukes er veldig finmalt og er ingen mat for fisken, det skal kun lokke til seg fisken med sin lukt. Derfor er det velegnet til dette fisket, for man unngår overforing. Fisken blir mer aktiv på agnet pilkeren slipper ned fordi det gir mye "matlukt" i vannet.
Mark, fjærmygglarver og maggot.
Det vi kaller mat til fisken er maggot, oppkuttet mark og fjærmygg. Fjærmyggen kjøpes i zoo-butikker i form av frosne plater. En plate frossen fjærmygg er nok til 1 kg for. Fjærmygg finnes naturlig nesten overalt og er en viktig matkilde for fisken. Oppkuttet meitemark sprer også mye lukt og er bedre enn maggot i foret. Hvis du bruker maggot i foret så husk å ha veldig lite av den i foret da den metter fisken raskere.
Foring på dypt vann krever hardt sammenpresset for, mens det på grunt vann bør være veldig luftig.
Et problem som kan dukke opp ved foring til røya er at den står høyt i vannet. Det er ikke uvanlig at røya oppholder seg på 10 meter mens dypden er 30 meter.
Foring ved bunnen her har ingen hensikt. Noe spredning av lukt vil det selvsagt være, men det blir ingen effektiv foring. Under slikt fiske kommer en swimfeeder(forboks) til sin rett. Forboksene finnes i ulike størrelser, vekter, åpne og lukkede. En lukket modell med lokk og store hull vil være rette valget til dette fisket.
Slik gjør du: Velg fiskeplass, bor et hull noen meter ved siden av der du sitter å fisker eller noen meter oppstrøms hvis det er i elv(avstand etter strømforhold og dybde).
Mål opp samme lengde på snøret til forboksen som pilkedypet, kort inn 1-2 meter så foret strøs over fiskeplassen. Fyll opp forboksen med for(ikke stapp for hardt) slipp ned til oppmålt fiskedyp, og du har effektiv foring akkurat der du vil ha foret. Forboksen er det best å henge på ei gammel pilkestikke istedenfor en rull med sene som det lett blir krøll på.
Rist forsiktig i forboksen etter noen minutter, dra den rolig opp. Fyll opp boksen og slipp ned igjen. Dette kan gjentas til fisken begynner å bite, etter det bør ikke foringen være like intens.
Metoden kan brukes til fiske etter de fleste av artene en isfisker er på jakt etter.
Husk også at all foring krever tid slik at fisken kommer på din foringsplass.
Prøv disse metodene over tid, og tenk også litt på hva alternativet "osteberget" på bunnen kan få av konsekvenser.
